Da krigen kom til Nationaltheatret.
1.september 1939 skulle Nationaltheatret feire sitt 40-årsjubileum. Samme dagen rykket tyske styrker inn i Polen. Den planlagte teaterkongressen ble utsatt og alle offisielle festligheter ble avlyst.
8. april 1940 hadde Moren, skrevet av den tsjekkiske pasifisten Karel Capek generalprøve på Nationaltheatrets hovedscene. Samtidig som stykket hadde generalprøve så skrives det i avisens ekstrautgaver om tyske skip som gikk på miner utenfor sørlandskysten. Moren fikk aldri premiere.
Fra 11. til 18. April 1940 var Nationaltheatret kaserne for tyske soldater. Etter 7 dager greide teatersjefen å få dem ut.
26.april 1940 hadde Peer Gynt (ny)premiere, med Johanne Dybwad, Alfred Maurstad og Ada Kramm i hovedrollene. Det var uaktuelt å spille Moren.
10. januar 1941 ble det gitt ut en parole fra hjemmefronten om at «ingen skuespiller må ta engasjement i den nazikontrollerte kringkastingen fordi det ville virke som støtte til tysk propaganda». Statsråd Gudbrand Lunde truet med at de som fulgte dette ville bli nektet retten til å dyrke sin kunst i Norge. Skuespillerne utarbeidet en streikeparole hvor det sto at «hvis en skuespiller mister sitt arbeide av ikke-kunstneriske grunner – ville de ta konsekvensen av det å nedlegge arbeidet.»
10.april 1941 var det premiere på Alexander Kiellands Tre par. Dette var det siste stykket som ble satt opp ved teatret før nazistene overtok styringen.
21.mai 1941 ble seks skuespillere fratatt arbeidstillatelse og forbud mot å motta noen form for understøttelse.
22. Mai 1941 trådde streikeparolen ved alle scener i Oslo, Bergen og Trondheim i kraft. Alle teatersjefene i Oslo ble innkalt til det tyske sikkerhetspolitiet. De truet med arrestasjoner.
24. mai 1941 ble Georg Løkkeberg og Lasse Segelcke arrestert sammen med Harald Schwenzen.Denne streiken står som helt spesiell i norsk motstandshistorie. Det var den første konfrontasjonen mellom en samlet yrkesgruppe og de nye makthaverne.
26.juni 1941 ble teatrets tre aksjonærvalgte styremedlemmer Francis Bull, Johannes Sejerstedt Bødtker og Harald Grieg fengslet. De ble først satt på Møllergata 19 – så på Grini. Francis Bull ble sittende der lengst – helt til 20. oktober 1944.
1. september 1941, fratrådte teatersjef Axel Normann sin stilling. Gustav Berg-Jæger hadde fått stillingen som ny teatersjef. Deretter begynte publikumsboikotten og det gikk raskt nedover med teatret. Teatrets trofaste publikum uteble.
7. oktober 1943 ble Berg Jæger vekket om natten av vaktmesteren som bodde på teatret ringte. «Teatret brenner!!!». Tre skuespillere ble fengslet, Harald Schwenzen, Jørn Ording og Per Aabel. Harald Schwenzen ble holdt fanget hele krigen, først på Møllergata 19 – i 1944 ble han sendt til Tyskland.
Sesongen 1943 – 44 ble det bare spilt 81 kvelder. I den siste sesong ble den samlede spilleinntekten kun 17 000 kroner.19.januar 1945 gikk teppe under krigen ned for siste gang i all stillhet.
8.mai 1945 forsvant den nazistiske sjefen sammen med alle de nazistiske skuespillerne og Axel Otto Normann var tilbake på sjefskontoret sitt. De fengslede styremedlemmene var også på plass.
